I dag er det noen som har snublet over bloggen min ved å søke på “den som hvisker regle”. Siden jeg føler meg ovenpå i dag (jeg har vært på tegnspråk-kafé i byen i kveld og gikk hele veien hjem etterpå, flinke meg!) skal jeg se helt bort fra formen og heller konsentrere meg om innholdet.
Da vi var små florerte det jo av alle mulige slags rim og regler, men de har kanskje endret seg siden den gang? Og de reglene jeg husker er kanskje ikke fra min barndom, men enda eldre? Har de endret seg siden de ble til? Og hvem kan egentlig svare på dette?
Her om kvelden var jeg hos Bringeborg, og diskuterte med henne og en av hennes venninner reglen “Anne Madammen i grønnmala hus”. Venninnen mente at den reglen var fra hennes mors barndoms dager, og at setningen “…og hele madammen var drita full!” har kommet til i senere tid. “Senere tid” er da altså etter Bringeborgs venninnes barndom (jeg er litt usikker på akkurat hvor gammel denne venninnen er), men tydeligvis før min barndom.
“Den som hvisker”-reglen er jo sånn jeg husker den en oppfordring til å bruke lue. Nå skal jeg skrive ned hvordan jeg husker reglen, og så vil jeg gjerne vite om det er noen som kan den annerledes, og isåfall: hvordan, når lærte du reglen og hvor gammel er du egentlig? =)
“Når det er kaldt må du ikke glemme å bruke lue!
For den som ikke bruker lue fryser,
den som fryser blir syk,
og den som blir syk mister stemmen.
Mister du stemmen, må du hviske.
Og den som hvisker, den lyver.
Den som lyver, den stjeler,
og den som stjeler kommer i fengsel.
Den som kommer i fengsel, den blir narkoman,
og den som blir narkoman, den dør!
Så glem for all del ikke å bruke lue!”
Omtrent sånn husker jeg denne reglen. Den ble for øvrig oftest sagt (med litt skadefryd) av de noe eldre jentene i klassen min til en slags skrekk og advarsel for oss unge og lett påvirkelige. Vi var naturligvis kjepphøye der og da (”Det ekje sant, det e ingen som komme i fengsel bare fordi de hviske, då!”), og fryktelig redde for å bli syke etterpå.
Noen som husker reglen annerledes?