egg?

Kjære alle sammen,

her er det varmt. De som kjenner meg vet jo kanskje at jeg ikke er på mitt aller beste når temperaturen hopper over 20-tallet, og nå får jammen meg Kjæresten merke det også. Har ikke tall på alle de gangene de siste tre dagene jeg har fått høre setningen “eh…kjære…? Du ser litt…kokt ut…”, gjerne etterfulgt av et noe bekymret blikk. Og joda, jeg har følt meg litt kokt også. For øyeblikket er det 23 grader i skyggen, helt vindstille og klar blå himmel ute. Jeg har prøvd å sitte ute i solen for å få litt farge, men jeg klarer bare ikke. Jeg holder ut i kanskje femten-tjue minutter, og så må jeg trekke inn eller til skyggen. Og jeg ser nok noe kokt ut også, jeg har tross alt arvet endel gener fra pappa, og vi vet jo alle hvordan han ser ut i varmen… Nettopp: som en vaskeklut som trenger å vris opp

Men vi har altså nyyydelig vær for fjerde dagen på rad, og det er vel hovedgrunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen så mye som jeg lovet i forrige post. Det frister liksom ikke å sitte inne og blogge når man kan sitte ute og bli brun =) Men nå gjør jeg et forsøk, mest fordi jeg måtte ha en pause fra sola. Min bedre halvdel er for øvrig allergisk mot sol. Han er stort sett inne, selv om været er nydelig. Han om det.

Tirsdag var en veldig sløv dag. Vi sov lenge og slappet av hele dagen. Tilsammen er vi jo to ganske sosiale vesener, og da er det av og til utrolig deilig å være et sted der man ikke kjenner noen, for da trenger man ikke treffe noen heller. Helt greit å dille rundt her, sette seg i hagen med en kopp kaffe og en god bok eller sudoku og bare sitte. Ikke tenke på sminke eller hvordan håret ser ut eller om genseren er for slitt til at man kan vise seg ute i den.

Onsdag var vi en tur inn til Larvik og møtte Kjærestens fetter, kona hans og barnet deres. Veldig kjekke folk, og de holder til på Solåsen leirsted denne uken. Det er der Broren og Svigerinna var forrige uke. Vi tok turen utom dit onsdag kveld, da kom enda en av fetrene til Kjæresten ut dit, i tillegg til noen Samnanger-venner. Veldig koselig å treffe dem!

I går var det sløving som stod på plakaten igjen. Egentlig hadde vi tenkt oss inn til Stavern en tur, men det var så fint vær at jeg heller ville bli her og sitte i solen. Jeg tror for øvrig jeg har solt meg mer denne uken enn det jeg har gjort hele resten av mitt liv tilsammen. Den mest motiverende tanken for dette er selvsagt: Det er bare ett år til jeg skal vise meg i en hvit kjole, da er det kanskje greit å ikke være altfor “utrolig hvit!” Den beskrivelsen fikk jeg for øvrig fra Tvillungene sist jeg satt barnevakt for dem. Fra unger og fulle folk…

Så på kvelden i går kom Mari en tur, og hun fikk låne en seng og sov over til i dag. Hun hadde ikke tid til å komme ut hit før i ni-tiden, så vi ble sittende oppe ganske lenge. Alltid like kjekt å tyte med henne!

Og i dag har vi bare slappet av igjen. Kjæresten ligger på sofaen og følger med på Tour de France. Heldigvis går det visst bedre for nordmennene der enn det gjorde for Brann i går (sørgelig, sørgelig *riste på hodet og sukke litt*). Og jeg? Jeg er på vei ut for å gjøre et nytt sole-forsøk. Så får vi se hvor lenge jeg holder!

Klem fra onkel reisende Mac og Kjæresten!

Kjære alle sammen!

Endelig ferie! Etter en vår og tidlig sommer med MYE jobbing for oss begge, har jeg og Kjæresten endelig litt tid sammen! Så fredag kveld pakket vi koffert og sekker, og i går stod vi opp tidlig for å dra på ferie. Jeg laget kaffe og smurte niste, og klokken halv ni satte vi oss i bilen for å kjøre til andre siden av landet.

Vi spiste nistemat på ferja til Utne, og drakk kaffe stort sett hele veien. Med bare to små tissepauser og en relativt grei fart på kjøringen var vi i Porsgrunn klokken halv fem. Der var vi invitert innom til Lars og Ruth. De hadde hele halve slekta på besøk, inkludert Bodhild, Arne og Anders, så tante Hildegunn fikk babytid med fine fine nevøen sin! Måtte selvfølgelig krangle litt med tante Ruth, tante Gina, onkel Lars, onkel Kristian og onkel Andreas, men siden vi bare var innom for en liten halvtimes tid fikk jeg kose litt med lillegutten. Veldig kjekt. Ruth og Lars disket opp med is og kaffe og deilige boller og sjokoladeboller, så vi var gode og mette da vi reiste derifra. Skulle gjerne blitt lengre, men vi hadde en avtale med en dame med nøkler i Nevlunghavn, og måtte altså videre.

Klokken litt over seks i går kveld kjørte vi inn i Havna, og der møtte vi nabodamen som hadde nøkler til oss og forklarte oss hvordan alarmsystemet fungerte. Husets eiere er på ferie, og har vært supersnille og tilbudt oss å bo her en uke! Så nå ser vi frem til å slappe av helt frem til neste mandag, da begynner hverdagen igjen for min del. Kjæresten har ferie en hel uke til, men jeg jobber (selvsagt) fire nattevakter på rad da.

Denne uken skal vi bruke til å gjøre så lite som mulig! Frem til nå har vi sovet, gått en bitteliten tur på brygga, dillet litt på internett (vi leter stadig etter aktuelle leiligheter), spist god mat, lest, løst sudoku (jeg har, iallefall…Kjæresten ser ikke poenget med sudokuer), og drukket mye kaffe. Og sett en begredelig Brann-kamp. Jaja.

Jeg skal til og med forsøke å få oppdatert bloggen litt denne uken, så: fortsettelse følger forhåpentligvis!

Reiseklem fra onkel Mac (med følge).

…onkel Mac her, siste post:

Jeg har hatt litt trøbbel med å poste dette innlegget, så nå prøver vi helt på nytt!

…feiring…

I morgen kommer jeg hjem! Jeg har nå bestått praksisperioden min -helt på ordentlig- og har tatt offisiell vinterferie. Eller ferie og ferie… Det finnes jo alltid praksisrapporter, bacheloroppgaver og LØNNET arbeid, så jeg blir vel ikke akkurat sittende med hendene i fanget en uke. Og jeg har jo kjøpt meg bil som må kjøres inn! =) Som om jeg aldri har kjørt den før, liksom

Men jeg er altså ferdig med praksisen! Og Anne Kusin og Arnstein har ennå ikke drept meg, og jeg har ennå ikke drept dem. Faktisk tror jeg kanskje Anne Kusin har trivdes med litt familiært besøk en stund, hun sier iallefall så selv! Hun vil jo til og med at ejg skal søke på jobber i Stavanger sånn at jeg kan flytte ned igjen hit! Og det skal jeg selvsagt, men jeg skal jo ikke BARE søke på jobber her nede! Vi får se, vi får se.

I morgen skal jeg få være med på en ordentlig ordinasjon, Liten Gutt (Steinar altså) blir endelig prest. Dette har vi venta litt på, teologistudiet er tross alt ikke unnagjort på en blunk… Jeg har kjøpt gave, en snippeske. Skal se om ikke jeg kan få tatt noen bilder og postet sånn på sikt.

Men iallefall: Jeg stod! På praksisen altså!

Dere, nå er jeg litt irritert!

Nå har jeg prøvd omtrent førtiåtte ganger å poste en post jeg har skrevet om hva jeg har gjort på de siste dagene. Men uansett hvilket navn jeg gir den, hvilken innpakning den får og om jeg velger bort bildene eller ikke vil den bare ikke postes!!! Utrolig irriterende, siden jeg kan skrive en ny post (denne, for eksempel) og poste den uten problemer! Hva har den stakkars posten gjort som wordpress.com ikke tolererer???

Jeg kan jo kjapt oppsummere:

Jeg har det fint, praksis er over. Har ennå ikke drept eller blitt drept, A&A liker meg tydeligvis ennå. Skal søke jobber både her og der. I morgen skal jeg i ordinasjon, Liten Gutt (Steinar) skal endelig bli prest på ordentlig, gratulerer gratulerer. Har kjøpt snippeske. Hurra. Kjører sammen med Lillebror (Iskremmannen) hjem i morgen kveld. Livet er fint og praksis er over.

Dette (om enn kanskje litt mer omstendelig skrevet) er det wordpress ikke vil la meg poste i det noe lengre innlegget jeg har laget og som ligger lagret på wordpress-kontoen min. Usj!

    Noe forvirra klem fra onkel Mac (foreløpig på reise, men snart hjemme igjen).

…er tingen, dere.

Kjære alle sammen,

nå sitter jeg i sofaen i tredje etasje i det Røynebergske hjem. Keekaboo har (igjen) klaget over min manglende blogføring, A&A har akkurat snublet seg i seng (jeg begynner ikke før lunsj i morgen, og kan være oppe leeeenge. Helt til elleve er planen…), jeg er over halvveis i nest siste uke av praksisen min og dessuten har jeg nettopp fått vite at Britney har blitt innlagt på avvenning for andre gang denne måneden. Livet er herlig, dere.

Praksisen snubler og går sin etterhvert så vante gang. I dag hadde jeg min beste dag så langt. Da jeg var ferdig med første tolkeøkt satt veilederen min faktisk og gapte. Hun smilte så bredt at jeg tror hele toppen hennes hadde ramlet av hvis ikke ørene var i veien. Og da vi hadde etterveiledning sa hun at i dag hadde hun bare én kommentar: “Hildegunn, i dag er du ikke student, du er kollega. I dag har du vært tolk.” Og så mye bedre kan det vel kanskje ikke bli? Veldig greit at det er positiv feedback, da. Siden det bare er litt over en uke igjen av praksisen, mener jeg. Og jeg kommer til å savne Stavanger, det kjenner jeg på meg. I den forbindelse har jeg en liten ting å fortelle:

Jeg har vært på firmabesøk hos en potensiell fremtidig arbeidsgiver, Invivo/Pro-Service. Det er egentlig to bedrifter som har slått seg sammen om å opprette to tolkestillinger her i Stavanger. Bedriften er litt som ASVO Bergen, det som før hette “verna bedrift”. Det heter visst ikke det lengre, uten at jeg er helt sikker på hva det heter nå. Iallefall, de inviterte studentene (altså oss fire fra Bergen) for å se hvordan de hadde det der ute. Det var veldig kjekt, jeg likte atmosfæren og holdningene de viste. Om det er den ideelle jobben å starte med når man er helt nyutdannet vet jeg ikke, men jeg kommer til å søke på den. Men nå kommer jeg tross alt til å søke på ganske mye. Kanskje får jeg meg til og med en jobb, hvem vet?

Uansett får jeg gode tilbakemeldinger, så mamma og pappa; dere kan hvile på laurbærene eller hva det nå er man gjør med sånne (har ikke laurbær torner, forresten? Blir det ikke vondt å hvile på dem da?). Dere har oppdratt en (haha) “positiv og ansvarsfull jente som imponerer i praksis og kommer til å bi en god tolk”. Så sånn er livet mitt for tiden. Tegnene denne uka: “gangster”, “bjelkelag”, “kongress”, “scoring” og “fingerskjøting”. Tenk.

Forresten ser jeg at Britneys mor var på pletten da datteren ble innlagt (igjen). Så er de iallefall på talefot igjen, da!

Og sånn for å være sentimental: Heath Ledger har gått bort. Synd, han var ung og talentfull og jeg har alltid ønsket meg en sånn.

until we meet again I remain yours truly,

onkel reisende Mac!

så utrolig lite selvdisiplin jeg har. Her kommer jeg tuslende hjem fra praksisen min, og så skriver jeg jammen ikke reisebrev engang. Oh, well. Bringeborg: her kommer underholdningen du har etterlyst:

Kjære alle sammen,

her kommer neste reisebrev fra onkel Mac. Sorry at det har tatt så lang tid, men det kommer bedre senere enn aldri. Det er jeg helt sikker på. Det har skjedd mye siden forrige gang. For å spare dere lidelsen skal jeg først oppsummere litt kjapt, og så skal jeg heller fortelle litt mer i detalj. Da kan de som vil bare lese første avsnitt, mens Bringeborg kan lese hele greia, hun har jo tid til det! Blant annet har jeg vært hjemme i Bergen en tur, jeg har kjøpt meg bil, malt et fjøs og truffet den nye babyen til Iren og Nick! Det var den kjappe versjonen, her kommer den som tar litt lengre tid:

Forrige onsdag fikk jeg en litt lei telefon fra Iren. Hun ringte fra Canadia og lurte på om hun kunne låne leiligheten min noen dager, for hun måtte komme hjem og gå i en begravelse! Veldig leit at hun måtte det, men samtidig kjekt at vi fikk treffe henne og Madeleine Sofie. Ikke minst fordi de jo skal flytte til østenfor Sibir og vestenfor måne om ikke så veldig lenge. Iallefall. Jeg tok altså flyet hjem til Bergen (tusen takk, pappa), og snille Bringeborg hentet meg på flyplassen. Så ble jeg med Bringeborg, Sambo og Knøttet for å kjøpe barnesete. Knøttet annonserte høyt og tydelig så alle i butikken hørte det at “se mamma, her er sånn pumpe som du ønsker deg!” mens hun viftet med en brystpumpe (sorry Bringeborg, kunne bare ikke dy meg…)! Så kjørte de meg til Søsteren og Svogeren sin leilighet, hvor jeg plukket opp bilen min. Teknisk sett er den kanskje ikke min helt ennå, men den blir det veldig snart. Familien Fosse Fjelltveit har kjøpt seg ny bil, og trengte dermed et heldig offer de kunne selge den gamle til. Så nå er jeg (snart) eieren av den lille blå Suzuki Swift’en som Svogeren insisterer på å kalle “Lynet”, selv om den helt klart heter Jonathan. (Ti poeng til den som tar den litterære referansen!) Uansett. Jeg suste ut i leiligheten og skrudde på varmen som hadde stått på null i to uker, og etter et par tre timer hadde jeg fått pressa temperaturen opp til nesten fjorten grader. Så da dro jeg til Fjelltveit og sov der i stedet.

Lørdag kveld dro jeg tilbake til leiligheten og passet på at alt var flott og fint til Iren og Madeleine. Bringeborg hadde hentet dem på flyplassen, så alle sammen kom trillende til leiligheten i ti-tiden på kvelden, noen (les: Iren) litt mer sliten enn andre (les: resten av gjengen). Madeleine er superkjempenydelig. Og ja, jeg vet at det ikke er et ordentlig ord, men hun er virkelig så søt. Og hun ligner litt mer på Nick enn Michelle gjør, men det er ikke veldig vanskelig å se hvem som er mammaen hennes heller.

Dessverre fikk jeg ikke så mye tid sammen med Iren og Madeleine, for søndagen bar det nedover mot flatlandet igjen (tusen takk, pappa!). Her blåste det selvsagt, og det har det igrunn bare fortsatt med. Da jeg kom hit nådde jeg akkurat (heldig, heldige meg) å hjelpe A&A med å male “fjosen”. Gjett om jeg hadde gangsperr i tre dager etterpå… Jeg skal få tatt noen bilder av veggene og poste her, men det får bli i morgen.

Jeg har tolket og tolket og tolket hele uken, og jeg får mange positive kommentarer. Jeg får selvsagt høre om endel pirk og ting jeg kan jobbe med også, men som den optimistiske sjelen jeg er fokuserer jeg på det positive! Jeg har forresten også fått vite at jeg er ansvarsfull, og det er jo litt nytt for meg. =)

Etter at praksisen er ferdig om dagene drar jeg stort sett “hjem” til Røyneberg, men i dag har jeg vært ute og spist kinamat sammen med Klaus Morten, en av kompisene mine fra studietiden. Så jeg har hatt en veldig koselig ettermiddag. I morgen har jeg studiedag, for alle oppdragene mine ble avlyste for anledningen. Men på lørdag skal jeg ta et ordentlig oppdrag, et sånt som jeg faktisk får lønn for. Gleder meg veldig, det blir kjekt kjekt kjekt! I morgen kveld skal jeg forresten også ut og spise sammen med mine tolkekolleger fra praksisstedet, en liten sånn “nå-er-vi-halvveis-i-praksisperioden-så-da-burde-vi-finne-på-noe-sosialt-sammen”-prosjekt.

Vel, håper Bringeborg er fornøyd nå. Og litt underholdt, kanskje. Nå skal jeg poste denne posten, tusle på do en tur og så skal jeg sitte i sofaen og brodere på korsstingsbroderiet jeg har pådratt meg mens TvNorge i bakgrunnen sender en viktig sosiokulturell dokumentar om sexlivet til veldig fete mennesker. Med andre ord: en god kveld, fullstendig tanketom.

Hvis dere savner annen informasjon herfra er det bare å spørre. Jeg skal prøve å fortelle dere det dere eventuelt vil vite. Og hvis dere (les: Bringeborg) VIRKELIG kjeder dere: ta turen innom www.vrangsida.no. Den er koselig, og der er en ganske folkelig kviss der. Lykke til.

Store klemmer til alle sammen fra onkel Mac.

Her kommer reisebrev nummer tre. Det blir ikke tid til å skrive hver dag, her går det nemlig litt fort i svingene. Og da mener jeg ikke bare når Anne Kusin kjører bil. Men da også, egentlig. Nå er jeg ferdig med den første uken i praksis. Det har gått kjapt, og det har vært utrolig kjekt! ”Den gode tolkefølelsen” er på plass fremdeles, og jeg har lært utrolig masse! Jeg får tolke forskjellige fag på skolen, og selv om jeg kanskje kan en del om masse er det jammen meg en del ting jeg ikke forstår i det hele tatt også. Men det kommer seg, det kommer seg.

Så langt har jeg stort sett bare fått skryt når jeg har tolket. Jeg har selvsagt fått høre litt om ting jeg kan forbedre også, det er ikke det. Men det er stort sett bare små pirketing i den store sammenhengen. Dessuten har jeg fått høre at jeg er flink til å ta ting til meg, sånn at når noen påpeker at ”det kunne du gjort på en annen måte” eller ”kanskje du kan prøve å…” så klarer jeg å videreføre det til neste tolkeoppdrag og bruke det der. Så jeg kan altså høre på veiledere og ta til meg kritikk. Det hadde du vel aldri trodd, pappa =)

I dag er det altså lørdag, og ENDELIG kunne jeg sove litt lenge en morgen. Jeg har jo stått opp klokken seks hver dag denne uken, og hvis noen var i tvil: Det er hardt for meg. Men i dag fikk jeg altså sove ut, så jeg våknet klokken ti og var storfornøyd med å kunne vri meg rundt og se solen utenfor vinduet. Det varte bare i omtrent tjue sekunder, været i Stavanger er nemlig lett schizofrent denne helgen. Det blåste visst full storm i natt (det har jeg selvsagt ikke merket noe til takket være de fantastiske Fjelltveit-genene mine), og to av de fine nye flisene Arnstein la ned i ”fjoset” i går hadde visst knust, og dessuten var det en kraftfortank som hadde blåst av gårde. (De fant den igjen.) Da jeg stod opp var det nesten helt blå himmel og ganske vindstille, men da jeg kom ut av dusjen bøttet det ned ute, og da jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste frokost begynte det å hagle. Og siden har vi vært innom alle værtyper i flere runder, gjerne i løpet av bare få minutter. Akkurat nå er det opplett, men det suser kraftig rundt hushjørnene. Sånn, det var dagens vær, håper morfar er fornøyd =)

I to-tiden i dag dro jeg og Anne Kusin inn til byen for å shoppe litt. Vi kjøpte bursdagsgaver til Arnstein, han fyller år på mandag. (Det gjør kanskje Svogeren også?) Liten Gutt hadde bursdag i går, så han måtte også handles til, og Anne Kusin og Arnstein fikk en ny liten nevø forrige uke som også måtte handles til. Så var vi innom en kafé før vi satte kursen hjemover. Jeg kjøpte meg forresten også en ny genser i den spennende fargen… *trommevirvel* …svart. Jo da, jeg er dristig i fargevalget.

I går var jeg forresten tidlig ferdig på jobb, så jeg dro hjem og vasket huset. Eller i alle fall alle gulvene. Anne Kusin ble veldig glad da hun kom hjem fra jobb, hun hadde nemlig tenkt å begynne med det da. Og det må jeg si: dette huset har mange gulver! Men heldigvis er Anne en generelt godt forberedt person, hun har vaskekluter og vaskemidler i (haha) bøtter og spann! Så jeg slapp å lete så veldig lenge før jeg hadde funnet det jeg trengte. Jeg må forresten fortelle litt om det utrolige systemet hun kjører på kjøkkenet sitt! Hun har (hold dere fast, folkens!) nummerert og alfabetisert skuffene sine! Langs den ene kjøkkenveggen står det en skuffeseksjon som teller fire i lengden og tre i høyden, så de skuffene heter selvsagt A1, A2, A3, B1, B2… og så videre. Jeg trodde jeg var litt slitsom på sånt, men hun tar ikke bare kaka, men formene, pynten og kjøkkenmaskina i tillegg! 

Nå har vi altså kommet hjem fra handleturen vår, og jeg har nettopp farget øyenbrynene mine. Skal snart ut igjen, nemlig. Jeg har jo (som jeg kanskje har nevnt før) såpass mange folk her nede at jeg alltid skal klare å finne noe å gjøre på. I kveld skal jeg først ut på Hinna, til den ene av tolkene jeg jobber med, og siden skal vi kanskje inn til byen. Der skal jeg muligens også treffe Liten Gutt og kona hans, noen av vennene fra Folken-tida, og Rolfi. De har invitert meg med på konsert i kveld, men vi får se når vi får kommet oss inn til byen.

Dagens (eller gårsdagens) tegn: lysåpning.

Og til slutt, sånn for morro skyld: et bilde av Arnstein, siden han snart fyller år (bildet er for øvrig lett fikset på av Anne Kusin):

Fin?

Vindblåst hilsen fra onkel Mac.

Kjære alle sammen,

vi har nå kommet så langt som til dag nummer tre i praksisperioden. Hjernen min er allerede lett til medium kokt, og første uke er litt over halvveis gjennomført. Joda, det er kjekt å være i skikkeligheten, men det er søren slitsomt for skuldrene mine. De beveger seg nærmere og nærmere ørene mine for hvert minutt. Jaja. Har selvsagt tolka igjen i dag, og selv om det kanskje ikke gikk like bra som i går overlevde både jeg og brukerne. Hurra for meg. Og dem.

Etter dagens arbeidsøkt var over gikk jeg og Kristine til byen og møtte Silje på kafé. Vi snakket mest tegnspråk, og det var sikkert spennende for de stakkars sjelene som satt på bordene rundt oss. De måtte høre på ting som: “…og så fikk jeg brukt en TMFOK (uttales: ‘temmfåkk’), og det var jo bra. Og jeg fikk skryt for de tydelige bokstavene mine, både på enhånds- og tohåndsalfabetet…” eller “…og så hadde jeg en ganske bra løsning, jeg bare — og —- (tenk heftig veiving med hendene her) og så fikk jeg brukt både arbitrær lokalisasjon OG proformer i samme setning, vettu…”.

Utpå ettermiddagen var jeg en tur hos Steinar og Marianne, de hadde kaffe og “hjemmebakte” sjokoladekjeks (trekvartfabrikat). Veldig godt! Og jeg fikk låne lydbok, “Jonathan Strange & Mr. Norrell” av Susannah Clarke. Steinar var snill og grei som vanlig, og kjørte meg hjem i kveldingen.

Denne blogposten blir ikke særlig mye lengre, det er seint og jeg trenger søvn. Men jeg skal avslutte med å legge utpå et bilde av “fjosen” til Arnstein (idrettshallen, som jeg liker å kalle den):

Reiseklem fra onkel Mac!

Sånn (pil opp) føles hjernen min nå. Bittebitteliten. Og bortimot ubrukelig.

Jeg skal skrive praksisrapport på seks sider fra døvblindepraksisen, er det noen som kan låne meg noen hjerneceller?