egg?

Kjære alle sammen,

her er det varmt. De som kjenner meg vet jo kanskje at jeg ikke er på mitt aller beste når temperaturen hopper over 20-tallet, og nå får jammen meg Kjæresten merke det også. Har ikke tall på alle de gangene de siste tre dagene jeg har fått høre setningen “eh…kjære…? Du ser litt…kokt ut…”, gjerne etterfulgt av et noe bekymret blikk. Og joda, jeg har følt meg litt kokt også. For øyeblikket er det 23 grader i skyggen, helt vindstille og klar blå himmel ute. Jeg har prøvd å sitte ute i solen for å få litt farge, men jeg klarer bare ikke. Jeg holder ut i kanskje femten-tjue minutter, og så må jeg trekke inn eller til skyggen. Og jeg ser nok noe kokt ut også, jeg har tross alt arvet endel gener fra pappa, og vi vet jo alle hvordan han ser ut i varmen… Nettopp: som en vaskeklut som trenger å vris opp

Men vi har altså nyyydelig vær for fjerde dagen på rad, og det er vel hovedgrunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen så mye som jeg lovet i forrige post. Det frister liksom ikke å sitte inne og blogge når man kan sitte ute og bli brun =) Men nå gjør jeg et forsøk, mest fordi jeg måtte ha en pause fra sola. Min bedre halvdel er for øvrig allergisk mot sol. Han er stort sett inne, selv om været er nydelig. Han om det.

Tirsdag var en veldig sløv dag. Vi sov lenge og slappet av hele dagen. Tilsammen er vi jo to ganske sosiale vesener, og da er det av og til utrolig deilig å være et sted der man ikke kjenner noen, for da trenger man ikke treffe noen heller. Helt greit å dille rundt her, sette seg i hagen med en kopp kaffe og en god bok eller sudoku og bare sitte. Ikke tenke på sminke eller hvordan håret ser ut eller om genseren er for slitt til at man kan vise seg ute i den.

Onsdag var vi en tur inn til Larvik og møtte Kjærestens fetter, kona hans og barnet deres. Veldig kjekke folk, og de holder til på Solåsen leirsted denne uken. Det er der Broren og Svigerinna var forrige uke. Vi tok turen utom dit onsdag kveld, da kom enda en av fetrene til Kjæresten ut dit, i tillegg til noen Samnanger-venner. Veldig koselig å treffe dem!

I går var det sløving som stod på plakaten igjen. Egentlig hadde vi tenkt oss inn til Stavern en tur, men det var så fint vær at jeg heller ville bli her og sitte i solen. Jeg tror for øvrig jeg har solt meg mer denne uken enn det jeg har gjort hele resten av mitt liv tilsammen. Den mest motiverende tanken for dette er selvsagt: Det er bare ett år til jeg skal vise meg i en hvit kjole, da er det kanskje greit å ikke være altfor “utrolig hvit!” Den beskrivelsen fikk jeg for øvrig fra Tvillungene sist jeg satt barnevakt for dem. Fra unger og fulle folk…

Så på kvelden i går kom Mari en tur, og hun fikk låne en seng og sov over til i dag. Hun hadde ikke tid til å komme ut hit før i ni-tiden, så vi ble sittende oppe ganske lenge. Alltid like kjekt å tyte med henne!

Og i dag har vi bare slappet av igjen. Kjæresten ligger på sofaen og følger med på Tour de France. Heldigvis går det visst bedre for nordmennene der enn det gjorde for Brann i går (sørgelig, sørgelig *riste på hodet og sukke litt*). Og jeg? Jeg er på vei ut for å gjøre et nytt sole-forsøk. Så får vi se hvor lenge jeg holder!

Klem fra onkel reisende Mac og Kjæresten!

Kjære alle sammen!

Endelig ferie! Etter en vår og tidlig sommer med MYE jobbing for oss begge, har jeg og Kjæresten endelig litt tid sammen! Så fredag kveld pakket vi koffert og sekker, og i går stod vi opp tidlig for å dra på ferie. Jeg laget kaffe og smurte niste, og klokken halv ni satte vi oss i bilen for å kjøre til andre siden av landet.

Vi spiste nistemat på ferja til Utne, og drakk kaffe stort sett hele veien. Med bare to små tissepauser og en relativt grei fart på kjøringen var vi i Porsgrunn klokken halv fem. Der var vi invitert innom til Lars og Ruth. De hadde hele halve slekta på besøk, inkludert Bodhild, Arne og Anders, så tante Hildegunn fikk babytid med fine fine nevøen sin! Måtte selvfølgelig krangle litt med tante Ruth, tante Gina, onkel Lars, onkel Kristian og onkel Andreas, men siden vi bare var innom for en liten halvtimes tid fikk jeg kose litt med lillegutten. Veldig kjekt. Ruth og Lars disket opp med is og kaffe og deilige boller og sjokoladeboller, så vi var gode og mette da vi reiste derifra. Skulle gjerne blitt lengre, men vi hadde en avtale med en dame med nøkler i Nevlunghavn, og måtte altså videre.

Klokken litt over seks i går kveld kjørte vi inn i Havna, og der møtte vi nabodamen som hadde nøkler til oss og forklarte oss hvordan alarmsystemet fungerte. Husets eiere er på ferie, og har vært supersnille og tilbudt oss å bo her en uke! Så nå ser vi frem til å slappe av helt frem til neste mandag, da begynner hverdagen igjen for min del. Kjæresten har ferie en hel uke til, men jeg jobber (selvsagt) fire nattevakter på rad da.

Denne uken skal vi bruke til å gjøre så lite som mulig! Frem til nå har vi sovet, gått en bitteliten tur på brygga, dillet litt på internett (vi leter stadig etter aktuelle leiligheter), spist god mat, lest, løst sudoku (jeg har, iallefall…Kjæresten ser ikke poenget med sudokuer), og drukket mye kaffe. Og sett en begredelig Brann-kamp. Jaja.

Jeg skal til og med forsøke å få oppdatert bloggen litt denne uken, så: fortsettelse følger forhåpentligvis!

Reiseklem fra onkel Mac (med følge).

Det er navnet på en film jeg har sett utallige ganger. På originalspråket heter den “Groundhog Day”, og det er Bill Murray (tidenes kuleste spøkelsesjeger) og whatsherface fra “Fire bryllup og en gravferd” (”Four Weddings and a Funeral”, for de spesielt interesserte) som har hovedrollene. Andie McDowell heter hun forresten. Hun er jo også en av disse “because I’m worth it”-damene fra L’Oreal-reklamene. Dette er ren og skjær ubrukelig informasjon, når jeg tenker jeg meg om, og har ingenting å gjøre med resten av posten. Det var bare at jeg kom på navnet på filmen, og da måtte jeg synse litt.

Hvem er det forresten som oversetter “Groundhog Day” til “En Ny Dag Truer”? Det er nesten like ille som den oversettelsen jeg kom over i en bok i går (”Ekteskapsboka” av Nicky og Sila Lee, hvis noen lurte. Jeg fikk den til bursdagen av Søsteren, Svogeren og Nevøen). Der stod det noe om Askepott som “…endelig fikk sin Prins Sjarm…” Hvilke oversettere er det som sitter med jobbene i dag, egentlig? Alle vet vel at det heter “Drømmeprinsen” på norsk, ikke en ord-for-ord-oversettelse av “Prince Charming”?!? Sånne ting gjør meg mer enn rimelig opprørt. Er det bare meg, eller er det noen der ute som kan relatere?

Det jeg EGENTLIG ville blogposte om i dag har altså ingenting med film å gjøre. Jeg er ute etter musikk. Ny musikk. Jeg hører stort sett på de samme bandene og de samme albumene dag ut og dag inn. Ikke at det ikke er bra musikk, det er jo en grunn til at jeg hører på det i utgangspunktet. Men jeg trenger en Musikalsk Makeover (hey, bokstavrim!), nye band, nye låter, rett og slett noe nytt! Er det noen som (hvis det i det hele tatt er noen som leser denne blogen) har forslag? Jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for å få tak i alle eventuelle fremlagte forslag, høre på dem og gjøre meg opp en mening. Om det heller mot den ene eller andre retningen kan jeg selvsagt ikke vite ennå, men jeg skal iallefall høre gjennom det før noe blir forkastet. Såh. Noen forslag?

Jeg er nå offisielt i slutten av tjueårene…

(Bildet er rett nok nesten to år gammelt, men bortsett fra håret ser jeg like sjarmerende ut ennå.)

Tusen takk til alle som har sendt meg meldinger (både på telefon, MSN og Facebook), alle som har ringt meg (beklager at jeg ikke tok telefonen, jeg sov ut nattevaktsrusen) og alle jeg traff på som hadde anledning til å gratulere meg “in person”. Og tusen takk til alle jeg har fått gaver av.

Spesielt takk til Bringeborg som sendte meg melding enda jeg hadde gitt henne tillatelse til ikke å gjøre det siden jeg …erm… glemte hennes bursdag (det skal selvsagt aldri gjenta seg), til Eivor som sendte meg dagens beste virtuelle kake (selv om jeg var halvt i søvne da jeg mottok den og hadde glemt den helt til jeg ble minnet på den her) og til Anders som gav meg dagens våteste gratulasjon (han småspiste på skulderen min en stund).

Bor man i Haugeveien på Nordnes i Bergen må man holde lydnivået på et minimum, ellers kan man risikere å bli saksøkt! Tidenes naboklage ble overlevert etter et vorspiel i nevnte vei i vår. Tre fulle og dønn seriøse A4-sider som rett og slett bare blir tragisk morsomme… Les klagen her og kom gjerne med en kommentar om hva du hadde gjort hvis det var deg som mottok dette dokumentet!

Skriftlig klage

Legg spesielt merke til slutten av brevet… God fornøyelse!

I kuriositetens navn:

I en tidligere post fortalte jeg om Thomas Beatie, den gravide mannen. De som har en viss kjennskap til disse tingene vet at man bare kan gå gravid en stund før ting begynner å skje og man plutselig ikke er gravid lengre. Så også i dette tilfellet! Thomas Beatie har altså fått barnet sitt, en liten jente. Det var visst en naturlig fødsel. Nettstedet “theVine” kan fortelle at Beatie og hans kone satser på tradisjonelle foreldreroller, hun blir mamma og han blir pappa. Jeg syns han iallefall kunne kalt seg en mappa.

…så er Kjæresten oppgradert til Forloveden. I god Bringeborgsk ånd kan jeg fortelle at neste sommer slippes det siste nye innen programvare: Ektemannen 1.0, eller som Mescalin ville sagt: Husbond Beta. Vi gleder oss!

“Lat småborna koma til meg, for Guds rike høyrer slike til.”

Da var Anders døpt! Den fineste lille nevøen i hele verden var ute i offentligheten i kjole i går… Selve seremonien foregikk på Nesttun Bedehus, og så ble festen holdt hos Mormor og Besten. Oldemor Astrid har heklet dåpskjolen, og tante Gunni stod for båndene. Det var en strålende dag, været kunne ikke vært bedre, og alle sammen storkoste seg!

Gratulerer!

Dagen i dag har vært så-så. Jeg har hatt den andre av tre eksamener, og jeg var vel ikke helt fornøyd da jeg gikk ut av eksamenslokalet. Jeg håper og tror at jeg har klart å grave til meg en ståkarakter (og la oss innse det: det er egentlig alt jeg trenger), men jeg aner ikke ennå. Forhåpentligvis har jeg ikke gjort noen graverende feil, men når man står midt i det med nerver av gummi og skjelvende røst er det ikke alltid like lett å konsentrere seg.

Da eksamen var ferdig dro jeg til mormor og morfar en tur. Her fikk jeg deilig middag, kaffe og koselig prat. Det kan man vel ikke klage på.

Deretter tusla jeg i retning hjem, og da jeg var kommet innenfor dørene mine måtte jeg bare sjekke litt mail. Jeg så gjorde, og fikk en mail som jeg ble ganske oppgitt over. Jeg kan ikke gå i detaljer i et sånt et offentlig forum, men noe jeg hadde fått forsikret kom til å gå i orden gjorde ikke det likevel. Så da ble jeg oppgitt og skuffa og følte meg ganske motarbeidet. Hva gjør man med sånt da? Vel, i dette huset spiller man piano. Triste melodier.

Så da Kjæresten kom hit etter at han var ferdig på jobben kom han til ganske tragisk stemning, men han visste vel å få meg i bedre humør: Han kom nemlig med en nydelig bukett med røde roser… *smelte litt*

Dermed er jeg nå i et mye bedre humør enn før i dag, og problemene virker ikke så uoverkommelige lenger. Og rosene står i et glass på stuebordet. Bringeborg har nemlig den eneste vasen min… =)

Og da var det vel på tide å blogge litt igjen, sånn for moro skyld, bare. Som Bringeborg så diskret ymtet frempå om i dag morges er det en stund siden sist. Jeg har vært noe opptatt den siste tiden, og vil bare få påpeke at det ikke bare er Kjæresten sin feil. Jeg har også jobbet, gjort intense forsøk på å avlese meg opp til eksamen, hatt besøk fra det store US of A og -siden jeg ikke har undervisning på skolen lengre- ikke vært i nærheten av et bredt bånd. Men nok om det.

Nå har jeg dillet litt rundt på nettet en stund, og jeg kommer jo stadig vekk over mer eller mindre morsomme nyheter jeg syns det er viktig å dele med de få men trofaste leserne jeg har. (Kan jeg forresten kalle det lesere når jeg ikke har skrevet noe nytt på en stund? Kanskje jeg burde si kikkere i stedet? De som har lest alt på blogen før, og derfor bare kikker innom av og til for å se etter oppdateringer? Hm…)

Anywhoo… Jeg snubla innom siden www.zimbabwejournalists.com (ikke spør meg hvorfor), der jeg fikk lese en sjarmerende nyhet:

Zimbabwe er et land i økonomisk krise, med for tiden omtrent 80% arbeidsløshet. Det er ganske mye, og folk gjør vel sitt for å spe på en presset privatøkonomi. De om det. Noen trekker riktignok ting litt for langt. I den lille byen Zvishavane sør i landet ble en mann nettopp fengslet for to år etter å ha solgt det han selv påsto var matolje, men som viste seg å være urin. Herlig.

Piccard Mudzingwa heter mannen som er hjernen bak dette noe spesielle produktet, og han tok ifølge avisen The Herald kontakt med ofrene sine på en bussterminal. Det er kanskje vanlig å kjøpe matoljen sin på bussterminaler i Zimbabwe, hva vet vel jeg. Damen som anmeldte forholdet til politiet oppdaget visst at det var urin på flasken dagen etter kjøpet, mens hun holdt på å lage middag. Hun ringte straks til politiet, som arresterte Mudzingwa idet han prøvde å lure en ny kunde.

Nå…i seg selv er jo dette en spennende nyhet, men jeg kjenner at jeg sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål etter å ha lest den:

1: Hvordan i alle dager kom Mudzingwa på denne idéen? Hvem står opp en dag og tenker: “Hm…Idag skal jeg tisse på en flaske og selge det til noen!“

2: Hvor mye forlanger man når man skal selge en sånn flaske?

og, sist men ikke minst:

3: HVORDAN fant damen ut at det var urin og ikke matolje hun hadde…mellom hendene…so to speak…?