Kjære alle sammen,

her er det varmt. De som kjenner meg vet jo kanskje at jeg ikke er på mitt aller beste når temperaturen hopper over 20-tallet, og nå får jammen meg Kjæresten merke det også. Har ikke tall på alle de gangene de siste tre dagene jeg har fått høre setningen “eh…kjære…? Du ser litt…kokt ut…”, gjerne etterfulgt av et noe bekymret blikk. Og joda, jeg har følt meg litt kokt også. For øyeblikket er det 23 grader i skyggen, helt vindstille og klar blå himmel ute. Jeg har prøvd å sitte ute i solen for å få litt farge, men jeg klarer bare ikke. Jeg holder ut i kanskje femten-tjue minutter, og så må jeg trekke inn eller til skyggen. Og jeg ser nok noe kokt ut også, jeg har tross alt arvet endel gener fra pappa, og vi vet jo alle hvordan han ser ut i varmen… Nettopp: som en vaskeklut som trenger å vris opp

Men vi har altså nyyydelig vær for fjerde dagen på rad, og det er vel hovedgrunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen så mye som jeg lovet i forrige post. Det frister liksom ikke å sitte inne og blogge når man kan sitte ute og bli brun =) Men nå gjør jeg et forsøk, mest fordi jeg måtte ha en pause fra sola. Min bedre halvdel er for øvrig allergisk mot sol. Han er stort sett inne, selv om været er nydelig. Han om det.

Tirsdag var en veldig sløv dag. Vi sov lenge og slappet av hele dagen. Tilsammen er vi jo to ganske sosiale vesener, og da er det av og til utrolig deilig å være et sted der man ikke kjenner noen, for da trenger man ikke treffe noen heller. Helt greit å dille rundt her, sette seg i hagen med en kopp kaffe og en god bok eller sudoku og bare sitte. Ikke tenke på sminke eller hvordan håret ser ut eller om genseren er for slitt til at man kan vise seg ute i den.

Onsdag var vi en tur inn til Larvik og møtte Kjærestens fetter, kona hans og barnet deres. Veldig kjekke folk, og de holder til på Solåsen leirsted denne uken. Det er der Broren og Svigerinna var forrige uke. Vi tok turen utom dit onsdag kveld, da kom enda en av fetrene til Kjæresten ut dit, i tillegg til noen Samnanger-venner. Veldig koselig å treffe dem!

I går var det sløving som stod på plakaten igjen. Egentlig hadde vi tenkt oss inn til Stavern en tur, men det var så fint vær at jeg heller ville bli her og sitte i solen. Jeg tror for øvrig jeg har solt meg mer denne uken enn det jeg har gjort hele resten av mitt liv tilsammen. Den mest motiverende tanken for dette er selvsagt: Det er bare ett år til jeg skal vise meg i en hvit kjole, da er det kanskje greit å ikke være altfor “utrolig hvit!” Den beskrivelsen fikk jeg for øvrig fra Tvillungene sist jeg satt barnevakt for dem. Fra unger og fulle folk…

Så på kvelden i går kom Mari en tur, og hun fikk låne en seng og sov over til i dag. Hun hadde ikke tid til å komme ut hit før i ni-tiden, så vi ble sittende oppe ganske lenge. Alltid like kjekt å tyte med henne!

Og i dag har vi bare slappet av igjen. Kjæresten ligger på sofaen og følger med på Tour de France. Heldigvis går det visst bedre for nordmennene der enn det gjorde for Brann i går (sørgelig, sørgelig *riste på hodet og sukke litt*). Og jeg? Jeg er på vei ut for å gjøre et nytt sole-forsøk. Så får vi se hvor lenge jeg holder!

Klem fra onkel reisende Mac og Kjæresten!