I galgenhumorens dage…
Bringeborg postet en nydelig liten historie på bloggen sin her for noen dager siden. Jeg falt for den, man har da jobba med psykiatriske… =) Siden jeg har litt færre engelskkyndige lesere enn Bringeborg kommer den i oversatt versjon (by yours truly, I might add) her:
Kjærlighetshistorien om Ralph og Edna.
Bare fordi noen ikke elsker deg på den måten du vil at de skal elske deg, betyr ikke det at ikke de elsker deg alt de kan!
Ralph og Edna var pasienter ved samme psykiatriske sykehus. En dag da de gikk forbi svømmebassenget hoppet Ralph plutselig uti den dype enden. Han sank ned mot bunnen og ble der. Edna hoppet umiddelbart etter for å redde ham. Hun svømte ned og trakk ham opp igjen og ut av bassenget.
Da avdelingssykepleieren fikk høre om Edna sin heroiske innsats, mente hun at Edna nå var mentalt stabil og gav ordre om at hun skulle utskrives fra sykehuset. Hun gikk til Edna for å fortelle henne dette og sa: “Edna, jeg har gode og dårlige nyheter til deg. De gode nyhetene er at du blir utskrevet, siden du klarte å holde hodet kaldt i en krisesituasjon og reddet livet til en du er glad i. Du har handlet på en rasjonell måte, og jeg syns det viser stor fremgang og mental stabilitet.
De dårlige nyhetene er at Ralph hengte seg i badekåpebeltet på badet sitt like etter at du hadde reddet ham. Jeg er veldig lei meg, men han er dessverre død.”
Edna svarte: “Han gjorde det ikke selv, det var jeg som hang ham opp til tørk! Når får jeg dra hjem?”