egg?

Pappa har et sånt fantastisk uttrykk som jeg tenkte jeg skulle dele med befolkningens brede lag, eller hva det nå heter:

“Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne!”

Og det er veldig dekkende for hvordan jeg føler meg akkurat nå. Jeg skriver nemlig oppgave. Ikke en hvilken som helst oppgave, men en av tre oppgaver som tilsammen utgjør en mappe. Denne mappen skal så leveres inn som forprøve, og den som ikke består forprøven får ikke gå opp til eksamen. (Dette minner forresten litt om den “den som hvisker, den lyver…”-regla vi pleide å si når vi var små.) Jeg aner ikke hvorfor ikke lærerne er fornøyde med at vi leverer inn disse oppgavene én gang. Burde ikke det vært nok? Men neida, vi må ta et produkt vi allerede har levert inn, skrive det om (noen ville kanskje sagt forbedre, men ikke meg!) eller -hvis innleveringen var tegnspråklig- skrive et refleksjonsnotat. Deretter skal hele sulamitten altså re-leveres. Jeg syns dette er litt håpløst. Spesielt siden jeg nå er fryktelig lei av alt som heter skole og teori. Jeg vil tilbake i praksis! Eller nattevakter, eller dagvakter eller egentlig hva som helst, bare ikke flere oppgaver…

Nå skal det sies at jeg ikke eier motivasjon eller konsentrasjon for tiden. Jeg vet at denne oppgaven er ferdig skrevet på en to-tre timer hvis jeg bare setter meg ned og virkelig gjør noe, men jeg gidder ikke. Mon tro om dette er et tegn på at jeg har studert for mye i mitt liv? Kanskje jeg burde hørt på mamma og gitt meg mens leken var god, det vil si for en to-tre år siden… Vel, jeg skal tenke på det. Det er jo ikke som om det er noe annet viktig jeg burde gjort.

Jeg holder også på å pønske ut flotte og vanskelige oppgaver til årets julekalender. Håper det er noen som svarer (andre enn Søsteren, altså). Og når vi snakker om søsteren forresten: Guffen er en gutt! Jeg skal bli onkel!

Nei, me får visst sjå te å komma i arbei’ no. Hvis noen kan gi meg en halvliter eller så med konsentrasjon tar jeg gjerne imot. På forhånd takk.