egg?

Kjære alle der hjemme!

I dag har jeg tolket alene! Jeg fikk være alene på et ganske “lett” oppdrag (foreløpig finnes det ingen lette oppdrag i min verden, alt er tolking og alt er vanskelig, men dette var lavt på “vanskelig-skalaen”…), og tolket alene i tilsammen 45 minutter! Og det gikk bra! Jeg fikk videreformidlet beskjedene jeg skulle, og jeg ble forstått! Hurra hurra hurra!

Litt senere på dagen var jeg med og tolket to x 10 minutter i et annet oppdrag, og det syns jeg selvsagt gikk helt på rumpa. Læreren jeg tolket snakket fort og mye, og jeg følte ikke at jeg klarte å få til ordentlig tegnspråk, bare tull og rør uten sammenheng. Men jammen meg ble jeg overrasket da jeg kom til etterveiledning, for både co-tolken og veileder syntes at det hadde gått bedre i dag enn forrige gang jeg var med og tolket samme lærer! Så kanskje var det bare det at jeg var så langt oppe etter første oppdrag at jeg følte at “fallet” ble større? Jaja. Iallefall fikk jeg bra respons, og jeg håper da inderlig at de ikke lyver til meg her nede, så kanskje det stemte, da. =)

På ettermiddagen fikk jeg en melding fra Marit som jeg gikk sammen med på Framnes. Hun lurte på om jeg ville treffe henne og Henriette på kafé (for de som lurer: joda, det blir mye kaffe på meg!). Det ville jeg selvsagt, så det sa jeg ja til! Så vi fikk truffet hverandre noen timer. Veldig kjekt. Jeg gleder meg allerede nå til langpraksisen her nede, da skal jeg få truffet alle de jeg ikke har overskudd til å treffe nå! …det ble visst veldig mange utropstegn i denne teksten. Jaja. Bær over med meg, det er sent og jeg er sliten. Og glad. Veldig glad. I morgen blir det nok enda en krevende dag, men jeg hopper fremdeles i det med begge beina først. Noen skrubbsår blir det jo, men stort sett lander jeg på beina!

Men nå er det nattinattetid for trette studiner. Vi snakkes plutselig!

Varm reiseklem fra onkel Mac.