Ny uke!
Kjære alle sammen,
da var det på ‘an igjen. Det er mandag, og jeg stilte opp på skolen med friskt mot i sekken og bøttevis av vann i håret og frakken. Joda, etter en værmessig fabelaktig helg har regnet truffet Stavanger igjen. Så nå føles det iallefall som hjemme. Nettet her har vært litt ustabilt, derfor nådde jeg ikke å oppdatere blog’en enda en gang på fredag. Det skjedde ikke så mye etter den forrige blog-posten uansett, så dere gikk ikke glipp av så mye. Det var litt tolking og ellers mye veiledning fredag etter lunsj.
Helga har vært nydelig. Fredag kveld var jeg invitert på bursdagsfest hos Maria. Vi bodde vegg i vegg det første året jeg gikk på Framnes. Nå studerer hun vernepleie her i Stavanger. Jeg har ikke truffet henne på over to år, så det var utrolig koselig! I tillegg var Britt Marit der, hun gikk også sammen med oss på Framnes, og hun studerer nå vernepleie i Kristiansand! (Jeg tror det er noe som går…) Iallefall var vi hos Maria fredag kveld, så var vi en tur ute på byen litt senere på kvelden. Det var veldig kjekt å treffe jentene igjen. Det er noe merkelig med internat-barn (som vi så kjærlig kaller oss…), uansett hvor lang tid det går mellom hver gang vi treffes, har vi alltid noe å snakke om. Vi er rett tilbake til “the good old days” med en gang! …eller som fetter Øystein ville sagt det: “Vi e bare DER, ikkje sant?”
Lørdag var en utrolig slapp dag. Jeg var såpass sliten etter den lange uka at jeg sov lenge og satt på sofaen store deler av dagen. Været var helt greit, så jeg kom meg en liten tur ut utpå ettermiddagen, da gikk jeg en liten runde rundt på Madla. På kvelden kom Anne Kusin’ og hentet meg hjem til det Røynebergske hjem. Der var vi en liten gjeng, Anne Kristin, Olga Terese og Eivind Antonio (en kompis av OT), og etter en liten stund kom også Arnstein og Ronny inn fra det usannsynlig store byggeprosjektet unge lovende Røyneberg har i bakhagen! Den fjøsen er jammen meg ikke spesielt liten… På størrelse med en middels stor treningshall, hvis jeg må tippe! Foreløpig er det noe trekkfullt der (les: ingen vegger), men sånn på sikt (”om ei vega eller någe” som Arnstein så pent sa det selv) blir det nok storveis. Jeg sov forresten over i det nye Røynebergske hjem. Det er blitt et veldig flott hus, og det er ikke vanskelig å se hvem som har bestemt dekoren! Igjen kan jeg bare henvise til Indremisjonsnytten for bilde av kjøkkenet!
Søndag var Anne Kusin’ så utrolig grei at hun kjørte meg til flyplassen hvor vi hentet Silje fra klassen min. Etterpå kjørte hun oss “hjem” til leiligheten. Og så ble vi sittende her i går og prate og slappe av og kose oss. Rune og Catriona kom en tur innom for å hente noen ting, og vi koste oss med te og sjokoladekjeks. Og så var det plutselig kvelden.
Så sånn var forrige uke! I dag -mandag- har jeg ikke tolket. Vi har hatt forberedelse og førveiledning til i morgen, og en utrolig nyttig kollegabasert veiledning sammen med tolketeamet på skolen. Utrolig greit å høre hva de som har jobbet en stund mener om en del ting, spesielt den typen problemstillinger vi har diskutert på skolen. Men nok om det. Det jeg har forberedt meg på i dag er *…trommevirvel…* at jeg skal tolke alene i morgen! Alene! Som i: uten co-tolk, og UTEN VEILEDER! Helt helt alene! I skikkeligheten! Akkurat som om jeg var en ordentlig tolk! Så nå har jeg elefanter i morgen og sommerfugler i hodet. Håper jeg blir kvitt sommerfuglene iallefall. Og ja, jeg gleder meg ordentlig! Så får dere høre mer i morgen. Hvis det går bra. Og hvis det ikke går bra går det nok over! =)
Reiseklem fra onkel Mac!
